Spillkveld på tirsdager

Utarbeidet for Larvikskolene i 2011 av Bjarte Engeset, Larvik Sjakklubb, i forbindelse med prosjektet SJAKKLØFTET

Slik stiller man opp brikkene:

• Legg merke til at den hvite dronningen står på det hvite feltet D1 mens den sorte
• dronningen står på det sorte feltet D8.
• Hver spiller har to tårn, to springere (hester), to løpere, én dronning, én konge og åtte bønder.
• Brikkene flyttes på forskjellige måter etter visse regler. De må arbeide sammen for å fange den andre spillerens konge.
• Alle brikker har muligheten til slå en av motstanderens brikker (men ikke sine egne)dersom motstanderbrikken står på et felt vår brikke kan gå til.

Bonden er ikke som de andre brikkene. Den slår ikke på samme måte som den beveger
seg. Den slår bare PÅ SKRÅ. (ett skritt på skrå framover):

Hvis bonden klarer å gå helt over til den andre siden av brettet forvandler den seg til en
annen brikke. Du bestemmer hvilken brikke. Det er nesten alltid lurest å velge dronning.

Kongen er viktig: Blir kongen din fanga har du tapt. Du kan ikke sette den på et sted der
den kan bli slått. (Du kan altså ikke gi den bort).

BRIKKENES VERDI
Dette er ikke en del av sjakkreglene, men det er viktig at en spiller kjenner brikkenes verdi.
Da spiller man bedre. Brikkenes verdi kan variere litt fra stilling til stilling.

BONDEN
TIPS: Bøndene kan øke enormt i verdi, dersom de klarer å forvandle seg til dronning.

Tips: Springerne er ofte best midt på brettet. Da når de flest felter. De liker seg i lukkede
stillinger siden de kan hoppe over andre. I slike stillinger har de litt større verdi.

Tips: Løperne er særlig sterke når de kan arbeide sammen. Dette kaller men ”løperparet”.
Løperne liker seg i åpne stillinger, og har litt mer verdi i slike stillinger

TIPS: Tårnene liker seg best på åpne linjer eller rader, og blir ofte særlig viktige mot slutten
av et parti, når de kan ha mye plass å boltre seg på.

TIPS: Dronningen kan lett bli ”plaget” dersom man tar den for tidlig ut. Men etter hvert blir
dronningen den sterkeste angrepsbrikken, den som kan dekke mest felter på brettet.

KONGEN
Dersom man kan sette motstanderens konge ”matt”, vinner man. Kongen har derfor
”uendelig stor verdi”.
TIPS: I første del av et sjakkparti bør man passe på at kongen er i sikkerhet, med rokade.
Mot slutten, når det minker med offiserer, bør kongen komme seg i aktivitet. Da er kongen
en sterk brikke.

SJAKK
Man setter en konge i sjakk når man truer den: Man gjør et trekk slik at motstanderkongen
kan bli slått ut i neste trekk dersom ikke noe blir gjort.
Dersom kongen blir satt i sjakk kan man komme seg unna på tre måter:

1. Man kan av og til ha muligheten til å slå den brikken som truer kongen
2. Man kan av og til ha muligheten til å sette en brikke i mellom slik at kongen ikke lenger
   er truet
3. Man kan av og til ha muligheten til å flytte kongen i sikkerhet
   MATT
   MATT er når man setter kongen i sjakk, og motstander ikke kan gjøre noe som helst for å
   unngå at kongen blir slått. Man vinner dersom man kan sette motstanderkongen MATT.

PATT

PATT er når man kongen IKKE står i sjakk, og man ikke kan gjøre noe som helst lovlig trekk
uten at kongen blir slått i trekket etter. Da er partiet uavgjort (REMIS).

REMIS
Remis er ordet for uavgjort i sjakk. Den mest vanlige poeng‐givningen i sjakk er 1 poeng for
seier, ½ poeng for remis (uavgjort) og 0 poeng for tap. I barnesjakk gir man gjerne 3 poeng
for seier, 2 for uavgjort og 1 for tap.
Det kan bli uavgjort dersom:

1. en av spillerne ikke kan gjøre noe lovlig trekk (PATT)
2. det oppstår en stilling som ikke kan frambringe matt ved noen lovlig trekkrekkefølge.
   (For eksempel når begge spillere bare har en konge igjen).
3. samme stilling oppstår for minst tredje gang. (For eksempel ved ”evig sjakk”)
4. de siste 50 påfølgende trekk fra begge spillerne er utført uten bondetrekk og uten slag
   av brikke.
5. begge spillerne blir enige om uavgjort.

I barnesjakk er de to første tilfellene vanligst.

ROKADE
Kongen har en helt spesiell avtale med tårnene sine om hvordan han kan komme seg raskt
i sikkerhet. Derfor finnes det et veldig spesielt trekk som hver spiller bare kan gjøre en
gang i et sjakkparti: ROKADE.
Trekket utføres ved at man først flytter kongen to felt ut mot siden, og deretter plasserer
tårnet helt nær kongen, på motsatt side av der tårnet sto opprinnelig. Man flytter altså to
brikker på en gang (i ”et trekk”).

Dette kan man bare gjøre hvis:

1. Kongen og tårnet står der de stod da spillet startet
2. Kongen eller tårnet kan ikke ha flyttet på seg (f.eks. bort fra startfeltet og tilbake igjen)
3. Feltene mellom tårnet og kongen må være tomme
4. Kongen kan ikke stå i sjakk, og feltene den skal flytte over og til kan ikke være truet av
   en motstanderbrikke. EN PASSANT
   ET SPESIELT TREKK
   En sjakkspiller lærer seg to franske ord: ”en passant”. Det betyr ”i det den passerer”.
   Dette er en helt spesiell måte en bonde kan slå på.
   En passant‐slaget kan du bruke dersom en motstander prøver å komme seg forbi en av
   dine bønder ved å som første trekk flytte to ruter fremover (det er lov):

Da havner bonden hans/hennes på siden av din bonde, MEN: Den har nettopp passert det
feltet der du kan slå den. Da kan du straks slå denne bonden, på skrå, som om den bare
hadde flyttet et felt fremover.

En passant‐slaget må du (om du vil) bruke i ditt første trekk etter at motstanderen har gjort
sitt bondeflytt. Bare da kan du slå ”en passant”. Etterpå er det for sent.

GOD SJAKKSKIKK

• Man håndhilser på motstanderen før partiet.
• Man utfører et sjakktrekk med en hånd, og trykker på klokka med den samme
  hånden.
• Berører man en brikke for å gjøre et trekk, skal den flyttes, så sant den KAN
  flyttes.
• Når hånden slipper brikken er trekket utført.
• Man kan rette på brikker som står skjevt, men da sier man først ”j’adoube”
  (/ʒaˈduːb/, uttales: “sjadobb”).
• Når man taper (eller gir opp) tar man motstanderen i hånden.
• Man kan ”tilby remis” (foreslå uavgjort). Da sier man, etter at man har gjort et
  trekk: ”Jeg tilbyr remis”. Motstanderen kan avslå dette ved å for eksempel si:
  ”Jeg prøver litt til”, eller ”jeg avslår”. Motstanderen kan også bare gjøre et
  trekk. Da er remis avslått. Dersom motstanderen vil gå med på remis rekker
  hen frem hånden, og man tar hverandre i hånden på at partiet er uavgjort.

I Norge finnes det to sjakkbutikker på nett som har det meste av sjakkmateriell, bøker og utstyr:
https://www.sjakkhuset.no/

https://www.sjakkbutikken.no/

Begge butikkene kan også formidle kontakter til kurser, turneringer, Sjakkforbundet etc.

Bjarte Engeset
Larvik Sjakklubb
Januar 2011