Larvik Sjakklubbs historie
Larvik Sjakklubb ble stiftet 19. desember 1919 og har en historie som strekker seg gjennom mer enn hundre år. Fra en gruppe sjakkinteresserte arbeidere ved Larvik Slip og Verksted vokste klubben til å bli en del av det organiserte sjakklivet i Norge.
Klubbens historie omfatter lagkamper, kretsmesterskap, individuelle prestasjoner, arbeid med barn og unge og store turneringsarrangementer. Den handler også om menneskene som har bidratt til å holde sjakkaktiviteten i Larvik i gang gjennom skiftende tider.
Sjakk i Larvik før 1919
Larvik hadde et organisert sjakkmiljø allerede før dagens klubb ble stiftet.
I 1903 ble Larvik Schakselskab dannet med skipskonstruktør og verftseier Colin Archer som formann. Klubben hadde 14 medlemmer ved oppstarten. Den hadde ikke noe fast spillelokale, og medlemmene møttes i stedet hjemme hos hverandre.
I 1906 hadde foreningen 11 medlemmer. Colin Archer var fremdeles formann, mens overlærer Peder Blix var viseformann og Erling Archer kasserer. Foreningen eksisterte trolig bare noen få år, fra 1903 til 1906.
Archer-familien hadde også andre forbindelser til sjakken. Colin Archers sønn Justus Archer startet tidsskriftet Norsk Skakblad i 1906 og var økonomisk ansvarlig utgiver. Senere ble også medlemmer av yngre generasjoner i Archer-familien tilknyttet Larvik Sjakklubb.
1919: Larvik Sjakklubb blir stiftet
Høsten 1919 tok flere ansatte ved Larvik Slip og Verksted initiativ til å opprette en sjakklubb. Arbeidskomiteen besto av Odin Aas, Arthur Arnesen, Sverre Grimstad og Peder Pedersen.
De la ut interesselister ved byens tre avisekspedisjoner. Til sammen meldte 39 personer sin interesse.
Den 19. desember 1919 ble det avholdt konstituerende møte på Victoria Hotel. Av de 24 fremmøtte ble Carl M. Throndsen valgt til formann, Johan Bergstad til kasserer og Peder Pedersen til sekretær.
Kontingenten ble satt til ti kroner for resten av sesongen. Klubbens første faste spillelokale ble Aktiemeieriets store sal i Sigurds gate, som kostet ti kroner per kveld å leie.
Den første spillekvelden fant sted 5. januar 1920, med 20 spillere til stede. Allerede 21. mars samme år spilte klubben sin første vennskapskamp mot en klubb utenfra. Motstander var den nystartede Østre Halsen sjakklubb, og Larvik vant 9–0.
1920–1935: Lagånd og de første mesterskapene
De første årene var klubbens virksomhet i stor grad rettet mot lagkamper. Det ble spilt mot blant andre Østre Halsen, Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn.
Johan Bergstad overtok som formann i løpet av våren 1920 og ble formelt valgt på generalforsamlingen samme høst. Han fortsatte som formann frem til 1933 og ble senere klubbens første æresmedlem.
Larvik Sjakklubb tok også initiativ til en viktig organisatorisk begivenhet i norsk sjakk. Etter en henvendelse til Norges Sjakkforbund i desember 1921 ble Vestfold Schakkreds stiftet 8. januar 1922. Dette var Norges første sjakkrets.
Initiativet kom fra Larvik-spilleren Johan Haagaas, mens Bergstad ledet stiftelsesmøtet og ble kretsens første formann. Kretsen omfattet ved oppstarten både klubber fra Vestfold og Telemark.
Etter å ha tapt finalen mot Skien i 1923 tok Larvik sitt første kretsmesterskap i 1924. Finalen ble spilt i Larvik 30. november, og hjemmelaget vant 5–3 over Skien.
Kretsmesterskapet markerte en viktig milepæl for den unge klubben. I årene som fulgte, fortsatte Larvik å hevde seg i lagkonkurransene, og i 1933 tok klubben sitt fjerde kretsmesterskap.
1935–1945: Krig og vanskelige år
Fra midten av 1930-årene ble sjakklivet i Larvik påvirket av politiske konflikter og etter hvert andre verdenskrig.
I 1936 oppsto det strid i norsk sjakk om deltakelsen i sjakkolympiaden i München, arrangert av det nasjonalsosialistiske tyske sjakkforbundet. Larvik Sjakklubb besluttet på årsmøtet 23. september 1936 å melde seg ut av Norges Sjakkforbund i protest mot den norske deltakelsen. Vedtaket ble gjort med 13 mot én stemme.
Emil Reiersen, som hadde vært klubbmester og var formann i Vestfold sjakkrets, sto sentralt i protesten. Under den tyske okkupasjonen deltok han også i motstandsarbeidet i Vestfold.
Krigen rammet klubben på en langt mer alvorlig måte gjennom skjebnen til familien Sachnowitz.
Israel Leib Sachnowitz hadde vært med fra klubbens første år og hadde blant annet vært revisor og turneringsleder. Sønnene Martin og Samuel var også aktive sjakkspillere i klubben.
I oktober 1942 ble familiens medlemmer arrestert fordi de var jøder. Ni familiemedlemmer ble deportert til Auschwitz, der åtte ble drept. Bare Herman Sachnowitz overlevde.
Israel, Martin og Samuel kom aldri tilbake til sjakklubben. Et parti som Martin spilte i 1933, er bevart, og klubbens gamle dokumenter inneholder flere opplysninger om familiens deltakelse i sjakklivet.
Selve klubbvirksomheten fortsatte under krigen, men i endret form. Larvik og Nanset sjakklubb samarbeidet i en periode under navnet «Schakklubben av 1940». Sammenslutningen varte i knapt to år, og Larvik tok tilbake sitt eget klubbnavn i 1942.
Ved 25-årsjubileet i 1944 hadde klubben over 40 medlemmer. Dokumentasjonen fra krigsårene er imidlertid mangelfull, og store deler av protokollmaterialet fra denne perioden er gått tapt.
1945–1956: Ny optimisme etter frigjøringen
Etter frigjøringen i 1945 tok sjakkaktiviteten seg opp igjen. Årsberetningen for sesongen 1945–1946 beskriver en klubb med stor aktivitet og gode resultater.
Larvik vant A-klassen i kretsmesterskapet i 1946. I finalen mot Tønsberg 17. mars vant laget 5–1. Klubben vant også C-klassen samme sesong.
Henry Simonsen var turneringsleder i den første sesongen etter krigen. Han hadde blitt medlem i 1933 og skulle gjennom flere tiår få stor betydning for både spill og organisasjonsarbeid i klubben.
Klubben ønsket også å arrangere landsturneringen, det individuelle norgesmesterskapet i sjakk. I 1945 var Larvik blant søkerne til mesterskapet i 1946, men arrangementet ble tildelt Bergen.
Larvik fikk senere mulighet til å arrangere mesterskapet i 1947. Planen var å benytte Farris Bad, men lokalene var rekvirert av militære myndigheter og måtte dessuten pusses opp. Klubben måtte derfor trekke seg som arrangør.
1956–1966: Henry Simonsen og skolesjakkens fremvekst
I denne perioden etablerte Henry Simonsen seg som klubbens ledende spiller. Han vant en rekke klubbmesterskap og ble også individuell kretsmester.
Samtidig fikk arbeidet med barn og unge en tydeligere plass i klubbens virksomhet.
Tidlig i 1957 ble det satt i gang sjakkundervisning for skoleelever på Torstrand. Asbjørn Eker var blant dem som bidro til arbeidet.
Året etter nådde et lag fra Romberggata skole finalen i østlandsmesterskapet for skolelag. Larvikguttene måtte imidlertid avbryte spillingen i den avgjørende runden for å rekke toget hjem fra Oslo.
Skolesjakken fortsatte i årene som fulgte, med undervisning og deltakelse i turneringer. Flere klubbmedlemmer engasjerte seg i opplæringen, blant dem Erling Gjertsen, Rolf Nilsen, Åge Karlsen, Jan Tore Moholt og Harald Hansen.
1966–1974: Et nytt generasjonsskifte
Sesongen 1966–1967 vant 18 år gamle Jan Tore Moholt sitt første larviksmesterskap. Det markerte begynnelsen på et generasjonsskifte i klubben.
Moholt skulle etter hvert bli en sentral spiller i Larvik Sjakklubb og vinne en lang rekke mesterskap, særlig i lynsjakk.
I 1969 feiret klubben sitt 50-årsjubileum.
Som en del av jubileumsfeiringen tok klubben på seg å arrangere NM i skolesjakk. Mesterskapet ble gjennomført på Brunla ungdomsskole i månedsskiftet februar–mars 1970, med åtte skolelag fra ulike deler av landet.
William Wendel hadde en sentral rolle i arrangementet og ledet på denne tiden skolesjakkaktiviteten i Stavern og Brunlanes. Skeiene ungdomsskole fra Sandnes vant mesterskapet, mens vertslaget fra Brunlanes ble nummer åtte.
1974–1994: Svein Tore Fesche kommer til klubben
Høsten 1974 ble Svein Tore Fesche (1937–2006) medlem av Larvik Sjakklubb. Han hadde tidligere spilt sjakk på høyt nasjonalt nivå og hadde representert Stabekk i eliteklassen under NM i 1966.
Fesche ble klubbmester i Larvik allerede våren 1975. I løpet av tiden i klubben vant han 20 klubbmesterskap og 15 larviksmesterskap. Den siste klubbmestertittelen kom i 2004.
Han markerte seg også internasjonalt innen sjakk for blinde og svaksynte. Fesche vant 26 norske mesterskap for synshemmede og representerte Norge i internasjonale turneringer, blant annet VM og sjakk-OL.
Ved siden av turneringsspill var han den første formannen i Norske Synshemmedes Sjakkforbund og redaktør for sjakktidsskrifter tilrettelagt for synshemmede. Han døde i 2006 etter mer enn tretti år i Larvik Sjakklubb.
Også Jan Tore Moholt fortsatte å markere seg gjennom disse årene. Han vant en rekke klubbturneringer og fikk en særlig fremtredende plass i klubbens lynsjakkhistorie.
1995–2009: Grand Prix og nye møteplasser
Fra 1995 til 2000 arrangerte Larvik Sjakklubb seks Grand Prix-turneringer i hurtigsjakk. Turneringene samlet spillere fra store deler av Sør-Norge.
Arrangementene ble gjennomført i kantinen ved Farris videregående skole. Thomas Gjerken Larsen, Vidar Johansen og Aage Gjone sto sentralt i arbeidet. Den første turneringen, 1. oktober 1995, hadde 57 deltakere.
Klubben utviklet også nye møteplasser for sjakkinteresserte. Sommersjakken på Bøkekroa er første gang omtalt i protokollene i 1999 og ble en fast sommertradisjon. Fra år 2000 hadde klubben dessuten sin egen nettside.
Høsten 2002 kom Geir Helmersen til klubben. Han ble en av klubbens ledende spillere i de påfølgende årene og samlet en rekke mesterskapstitler.
Denne perioden var også preget av blant andre Svein Tore Fesche, Jan Tore Moholt og Terje Karlsen. Sistnevnte vant både vestfoldmesterskapet, klubbmesterskapet og larviksmesterskapet i perioden han var medlem.
2010–2019: En ny generasjon vokser frem
Barnesjakken i Larvik ble startet opp igjen i 2008. Fra 2010 fikk arbeidet med barn og unge økt betydning for klubbens utvikling.
Da Audun Engeset spilte sin første turnering i klubben våren 2010, var han den første spilleren i lilleputt- eller kadettalder i voksenklubben på mange år. Flere unge spillere fulgte etter.
Høsten 2010 inngikk Larvik Sjakklubb en avtale med DNB om prosjektet «Sjakkløftet». Prosjektet ble gjennomført våren 2011, med Bjarte Engeset som ansvarlig for idé, opplegg og gjennomføring.
Fem skoler ble valgt ut som samarbeidspartnere og fikk sjakkutstyr og undervisningsmateriell. Klubben startet også egne kurs for barn og unge, og Larvik Sjakklubbs Ungdom ble opprettet. De unge medlemmene deltok i sin første turnering på Nordstrand i april 2011.
I årene frem mot hundreårsjubileet fikk stadig flere ungdommer plass i klubbens ordinære turneringer.
I 2019 hadde klubben elleve medlemmer som var 20 år eller yngre. Audun Engeset vant klubbmesterskapet dette året, mens Sivert Ihlen vant larviksmesterskapet høsten 2019.
Sivert var 13 år gammel og ble dermed den yngste larviksmesteren i klubbens historie frem til da. Han vant mesterskapet med 6,5 av 7 poeng, foran Audun Engeset og Geir Helmersen.
2019: Hundreårsjubileum og sjakk-NM i Larvik
Hundreårsjubileet i 2019 ble markert med klubbens største turneringsarrangement: Landsturneringen, det individuelle norgesmesterskapet i sjakk.
Larvik Sjakklubb hadde tidligere forsøkt å få tildelt landsturneringen i 1946, 1947 og 1979. Først i 2019 lyktes klubben med å gjennomføre mesterskapet.
Turneringen ble arrangert i Boligmappa Arena og Thor Heyerdahl videregående skole. Til sammen deltok 528 spillere.
For å gjennomføre arrangementet skaffet klubben omtrent 350 sjakksett og leide 54 elektroniske brett som gjorde det mulig å følge partier direkte på internett.
Et omfattende frivillig arbeid lå bak mesterskapet. Bjarte Engeset var arrangementsansvarlig, mens Geir Helmersen hadde ansvar for sekretariat og økonomi. Svein Hansen ledet det praktiske arbeidet, Thomas Gjerken Larsen og Karl Isak Skau arbeidet med turneringsservice, og Jan Tore Moholt og Aage Gjone hadde ansvar for sjakkutstyret. Et større lag av frivillige, inkludert ungdommer fra klubben, bidro gjennom mesterskapet.
Flere kjente sjakkspillere deltok i eller besøkte arrangementet. Verdensmester Magnus Carlsen kom til Larvik og deltok i laglynsjakken, mens Simen Agdestein kommenterte partier for publikum.
Også klubbens egne spillere markerte seg. Even Svindal vant klasse 5 med 8,5 poeng og tok dessuten førsteplassen i samme klasse under NM i lynsjakk. Geir Helmersen ble nummer to i lynsjakkens senior 50+-klasse.
Etter premieutdelingen forsvant så hele det besøkende sjakk-Norge fra Larvik, og etter noen intense ryddetimer på lørdagen og søndagen var det hele over.
Hundre år med sjakk i Larvik
Fra stiftelsesmøtet på Victoria Hotel i 1919 til norgesmesterskapet i 2019 har Larvik Sjakklubb vært en del av både det lokale og det nasjonale sjakklivet.
Historien viser hvordan medlemmene har bidratt gjennom turneringsspill, organisasjonsarbeid og opplæring av nye generasjoner. Samholdet og laginnsatsen som preget klubbens første år, var også sentrale da klubben sto som arrangør av landsturneringen hundre år senere.
Kilde: Bjarte Engeset, Larvik sjakklubb gjennom 100 år (2019).